02.17.08
Mobbing
Dagen startet med besøk fra Terje Forsberg. Han er født i 1954 i Rakkestad. Han har blitt kjent etter å ha gitt ut boka ” Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Boka har blitt solgt i 13 000 eksemplarer.
Terje fortalte om oppveksten sin, om livet med et stempel som evneveik. Kampen mot skolene og kampen for å overbevise alle om at han faktisk ikke er noe dårligere enn alle andre. Han hadde en oppvekst med foreldre som dreiv med alkohol. Han og hans fire andre søsken ble slått, mishandlet og mobbet både hjemme og på skolen.
Barna ble flyttet rundt i landet. De ble sultet og skiftet skoler 7 ganger i løpet av seks år. Stempelet som evneveik kom fort, og det var vanskelig å motbevise. På 1970-tallet møtte Terje en mann som ville ha han med til Baptist-kirken. Han fikk sitt første møte med bibelen. Fra å være analfabet og ikke kunne ett tall, lærte han seg i løpet av et år å lese. Først i 90-årene startet Terje på skolen. Han ville ta gymnasium og kom gjennom skolen med gode karakterer. Fra å verken kunne lese eller skrive var dette en sensasjon, og han beviste for alle at man ikke kan si at noen er evneveike, fordi vi blir alle født med lik forutsetning til å klare oss her i livet.
Dette var spesielt interessant. For det første så er det godt å få en tankevekker. Noen som forteller oss at JEG ikke må gå i samme fella som alle de andre gjør. At JEG ikke må henge meg opp i papirene som skal hjelpe elever, men at jeg må ta tak. Jeg må se elever som skriker etter hjelp. Jeg kan jo faktisk hjelpe til, jeg kan gi litt ekstra oppmerksomhet.
Jeg ser tilbake på praksisen min, jeg blir veldig glad når jeg tenker på at jeg faktisk tok tak i an av de 3 elevene som Terje snakket om. Jeg pratet med han, forsto å hjalp. Etter praksisen har han takket meg, jeg ga han glede ved å gå på skolen, og han sa at det gjorde slik at han skulle klare å holde ut resten av året.
Nå vil jeg se etter slike elever. Forstå de, og prøve å hjelpe dem. Det skal så veldig lite til. Om en elev trenger en mail fra meg, skal jeg aldri tenke at det er galt igjen. Skal aldri tenke at jeg blir spist opp av elever. Ikke når jeg ser hvilken effekt det har. Ikke når elevene smiler og føler at noen bryr seg. Dette er jo ofte de elevene som blir sett ned på, de som er bråkete, de som krever mye oppmerksomhet. Det er mitt ansvar som lærer at relasjonene i klassen er bra, derfor skal jeg heretter gjøre det jeg kan for at alle skal ha det bra.
Jeg gikk halv annen time etter at Terje var ferdig med foredraget sitt. Denne ”timen” diskuterte klassen om mobbing og hvordan utviklingen hadde vært.
Stoffet jeg gikk glipp av handlet om undersøkelser som var gjort om mobbing. Har det blitt mer mobbing fra ’85 og frem til nå? Man kan ikke se noen klar økning, men man kan heller ikke se at det har gått ned heller. Selv om Bondevik satte i gang en kampanje mot mobbing. Denne kampanjen skulle få ned de 20% av elever som hevder å ha blitt mobbet i varierende omfang i 2006.
Deretter har klassen gjennomgått noen definisjoner på mobbing.
Dan Olweus om mobbing: ” En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra èn eller flere andre personer”
Erling Rolands definisjon: ”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen. ”
Jeg synes det er veldig viktig å legge vekt på det siste i definisjonen- at personen ikke kan forsvare seg. Dette skiller kanskje ordene mobbing og erting. Erting blir regnet som tøys og tull og personen har muligheter til å forsvare seg. Mens når man blir mobbet skjer det en form for ”vold” mot personen.
Det finnes mange former for mobbing. Man kan utestenge personen, noe som kalles indirekte mobbing. Eller direkte mobbing da du går til verbalt eller fysisk angrep på personen.
Særpreget på mobbing er at maktforholdet er skjevt. Den som blir mobbet blir ofte forsvarsløs. Personen blir ofte mobbet av en eller flere personen kjenner fra før av.
Jeg synes det er tragisk og tenke på at mobbing forekommer. Barn er jo ikke født med et kritisk syn til andre mennesker, men det blir ofte en mekanisme for å overleve selv. Det er skummelt og tenke på at faren for selvmord øker med 5 ganger hos mobbeofre. Jeg synes det er bra at mange skoler har satt i gang elevmekling, noe som har ført til mindre mobbing. Dette er tilfelle på de skolene jeg har gått til. Elevmeklingen er en måte å få folk til å tenke over hva de sier.
Artikler om Terje:
http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/1.896572
http://www.finnmarkdagblad.no/kultur/article3109046.ece
02.12.08
3200 ord og hjernen er tom..
Jeg er redd…. Jeg mangler 300 ord, men jeg kunne like gjerne sunget en sang og lagt ut- akkurat like meningsløst ville det blitt! Jeg skriver derfor mine 300 siste ord her. Jeg tenker at jeg ikke burde plage omverdnen med mitt viss vass når de er opptatt av å lære noe. De vil lese noe interessant. De skal slippe å høre på mine 300 ord som jeg har kastet opp i frustrasjon over at jeg ikke har nådd mine 3500 ord. Jeg har ikke et bilde engang. Et bilde sier nok ikke mer enn tusen ord denne gangen, men det var ikke så lett å finne godkjente bilder av deiligst og penest.
Så, nå sier jeg meg da altså ferdig med arbeidskrav 1, og håper at de godtar at jeg ikke skriver de siste ordene… kvalitet istedenfor kvantitet har jeg lært engang.
02.05.08
Marianne- den negative!
Nei.. Dette var ikke morsomt. 700 ord som egentlig ble forgjeves. Kommer jeg noen sinne til å bli ferdig med oppgaven min? Dette skulle ikke være noen konkurranse, men jeg føler kanskje at det har blitt slik. Når jeg skrev at jeg ville skrive om Nettby ville jeg jobbe bra med dette temaet. Fryktelig irriterende at noen har lagt ut det jeg har skrevet allerede.. Det blir jo en konkurranse om å produsere raskest, ikke best.. Og da blir fokuset feil. jeg hadde lagret mine ord på dataen, for å passe på at de var gode nok.. men når jeg skulle legge de ut, så lå de jo delvis der fra før av..
frustrert… Teller mine ord? Selv om de ikke ligger ute? Selv om jeg bare har redigert litt på den siden som ligger ute.. Nei, dette var ikke noe morsomt.. Motivasjonen min pakket sammen og gikk sin vei.. Jeg vet vi skal jobbe sammen, men det ville jo vært fint om vi hadde snakket sammen, vi som har om det samme temaet, så vi ikke overlapper hverandre…
Neiiiii….
02.01.08
Etter tre uker i praksis har jeg sett mye, hørt mye og opplevd mye som angår nettvett og bruk. Ungdommer eier visst ingen grenser for hva de skriver, hvilke bilder de legger ut, eller hvilken sårbar situasjon de setter seg selv i.
Når jeg skal skrive artikkelen min som skal ligge på wikibøker vil jeg ha et godt grunnlag for å kunne uttale meg. Jeg har bladd gjennom 1000 sider, minst. I dag kom jeg over ei jente på 13 år, jeg gikk inn på bildene hennes, for å så å få øye på at et bilde var merket med penest.no og hennes kallenavn. Jeg synes det var merkelig, og tok turen innom for å sjekke opp. Sjokk fikk jeg når hun var merket som 18 år, og det var lagt ut bilde. Selvfølgelig ikke blottende bilder, men samtalene hun førte med gutter på 24 år var av en annen karakter.
Jeg lurer på hvor moren er, eller hvor faren er.. Jeg vet jo at hun har dem, men hvorfor passer de ikke på. Kanskje de ikke vet hva nettby, facebook og penest.no er. Det er da alle foreldre burde få sine nyfødte barn sammen med en bruksanvisning og link til http://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside - Wikibøker!
Jeg skal ikke skremme med min artikkel, det er i hvertfall ikke hensikten. Jeg vil så gjerne få frem alle de 50 år gamle damene med lakkorsett, de 40 år gamle mennene som skriver ekle ting til de små jentene.. De skremmer jo meg, så da må de vel skremme barna også?
Tilbake til Wikibøker. Når jeg fikk vite om det ble jeg skremt. Legge ut mine ord, så alle kan se det? Men det er jo akkurat det jeg gjør hver eneste dag. Jeg er jo på facebook, jeg er på Nettby.. Jeg sitter midt oppi den sårbare gruppen jeg advarer alle mødre og fedre om. Jeg holdt et foredrag på Tindlund ang nettvett for lærerne. Viste de noen profiler, viste noen kommentarer og bilder. I en halvtime satt lærerteamet å diskuterte tiltak og regler som måtte komme. Jeg prøvde ikke å skremme, jeg kom bare med virkeligheten. En virkelighet lærerne sovnet fra. De ville ikke se denne virkeligheten, det handler jo ikke om meg. Nyhetene om storm er fjerne før treet utenfor knekker i to og henger over telefonledningene så gnistrene står. Jeg vekket noen med foredraget mitt, jeg likte det! Det var ingen som sovnet, og når jeg gikk ut av rommet klappet jeg meg selv på skuldra.. Jeg var den første foredragsholderen som klarte å holde alle våkne…
Jeg håper jeg kan vekke alle foreldre til å lese på wikibøker, få de til å oppdatere seg på verdenen. Jeg vil ikke at de skal forby barna sine å sitte på dataen. Man kan jo ikke sy puter.. Jeg vil bare at de skal vite om hva som foregår.. Jeg håper jeg klarer å få frem det jeg har på hjertet, men det er skummelt når hele verden kan lese det. Eller jeg skriver jo på norsk… så det får holde med oss nordmenn;)
01.28.08
Dette er bare en kladd…
Ukeplantest:
Oppsett:
Hvordan ser de ut? Vise frem en ukeplan og en ukeplantest.
Hvorfor?
En ukeplantest er til for å vise læreren og eleven hvilken grad av oppnåelse eleven har nådd målene på ukeplanen. For hver uke får elevene tildelt en ukeplan, denne inneholder temaet som skal tas opp i de ulike fagene, hva elevene skal jobbe med hjemme. Samt et mål som elevene skal jobbe seg frem i mot. I løpet av endt uke, skal elevene ha oppnådd målet. Om elevene sier at de er ferdige, kan læreren gå inn i målet for faget og spørre. Kan elevene svare på spørsmålene, vil det si at de har nådd ukas mål.
Hvordan?
Ukeplantesten blir utarbeidet med bakgrunn i ukeplanen. Testen blir gjennomført annen hver uke. Lærerne bygger opp en test med noen utvalgte fag for de to ukene som har vært, og elevene svarer på spørsmålene. Testen kan for eksempel teste elevene i oppnåelse av målene for norsk, matte og naturfag. 3 fag blir plukket ut hver gang.
Etter endt ukeplantest, vil elevene får utdelt ukeplantesten sin med enten godkjent eller ikke godkjent.
Hvilke konsekvenser får elevene etter ikke godkjent?
01.17.08
En ny start…
Nå har jeg trekt pusten dypt, og er klar for at bloggen min skal gå opp trappene for neste nivå.. Fra nå av kommer bloggen min til å fortelle om min hverdag som student ved IKT for lærere.
Ja, her inne skal jeg fortelle dere om mine opplevelser og tanker rundt kurset “pedagogisk bruk av IKT”. Fortsettelse….
10.28.07
Perletåre over kinn..
Tenk over de vennene som er der for deg, som virkelig er der for deg og verdsetter deg for den du er nå. Jeg tenker så det knaker, og det hjelper faktisk litt.
Jeg smuglytter til julesanger, selv om jeg ikke får lov til det av Lasse-min;) jeg blir i godt humør, så det kan godt hende at jeg hadde fått lov akkurat i dag.
Jeg har vært hjemme for å få en dose av Linn Therese. Jeg trengte det, og selv om jeg har egne bein å stå på, bein i nesa og er tøff nok i trynet selv- satte Linn på meg, i overført betydning, en skuddsikker vest, eller et korsett om du heller synes at den metaforen var bedre.
Bente, jeg må bare si det. Du er helt fantastisk.. Når ryggraden min har fått en skavank og ser litt ut som en 80 åring sin, med pukkelrygg og hodet nesten mellom bena, så er du der med rettetang og baufil. Du får meg alltid til å smile. Bente er min lille lykkeamulett:D
rart å ha det så bra her i livet, men samtidig så dårlig..
10.25.07
Bente- min er nesten verdens søteste og beste hun. ( Lea-min er bare litt søtere) ellers troner hun høyt! Takk for at du alltid er her for meg. Jeg er så heldig:)
(Marianne skriver dette etterpå, så kanskje Bente ikke tror at det er ren smisk).. det er nemmelig helt sant! Glad i deg.
jeg skal lage en rød tråd gjennom hele vennenettverket mitt, så jeg bringer videre teksten om venner. Den startet hos Ronny, for så å komme fra bentesen.wordpress.com. Og nå er den her hos meg. Jeg har akkurat fått en hederlig plass i toppsjiktet, og er ganske så stolt av det. Jeg tror faktisk jeg ble så stolt at jeg er 176, i steden for 174 cm høy. Noen venner skal man ha for alltid, og vennskapet utvikler seg fra å være noe barnslig og moro til et stort behov. Det finnes dager der jeg rett og slett trenger en dose Linn Therese. Dager som er helt på bunnen, men når jeg ser smilet hennes så er jeg på topp igjen. Det finnes også dager der jeg trenger en dose av mine nye venner. Venner som har lurt seg bakveien opp på pokalplatået. Jeg liker slike venner. De viser seg å være bedre venner enn jeg noen sinne jeg trodde jeg kunne finne igjen. Jeg hadde liksom mine venner som jeg har vokst opp sammen med. De må jo rett og slett da meg som den jeg er, men så kommer det da altså ny mennesker som det viser seg at liker meg?
Ja, verden er rar du. Jeg er bare så utrolig glad for at jeg har mine venner jeg. Venner er som diamanter for meg. Jeg elsker de, jeg blir aldri lei de. Noen ganger bytter jeg de ut, men jeg finner de alltid tilbake i ny og ne, fordi de er så vakre i mine øyne.
Mine venner er det beste som har hendt meg, de er med på å gjøre meg til den jeg er, og det er jeg utrolig takknemmlig for. Jeg setter stor pris på at de tør å utfordre meg å si hva de mener, det er kanskje nettopp derfor de er mine venner.
Jeg er så ubeskrivelig glad i dere<3
