Kort info om bilder..

Bildene som dere finner på min nettside er kun linker til andre sider. Om de fjernes fra den orginale nettsiden, forsvinner de også fra min side. Skal dere spore opp bildene, kan dere holde musepekeren over bildet for å se hvor den er hentet fra. Om det ikke kommer frem noe, høyreklikk på bildet og gå inn på egenskaper. Der står det en URL som tar dere dirkete til siden bildet er hentet fra.

Nye lærere med mindre enn to års sammenhengende praksis i barnehage/grunn- og videregående skole. Nye lærere i vikarpool. Nye lærere i korte eller lengre vikariater. Nye lærere i midlertidige eller faste stillinger.

 Intensjoner

God veiledning for nyutdannede. Bidra til egen refleksjon: Alle spørsmål du sitter med skal mentor hjelpe deg med. Han skal være der for å snakke med deg og støtte det. Spørsmål man kan lure på: Hvordan være en tydelig voksenperson? Bedre forståelse av barna? Kvalitetssikre kunnskapene. Klasseledelse. Oppfylle krav og forventninger. Kunnskapsdeling og faglig kvalitet.

 Basisgruppesnakk

Hva bør en lærer ha ansvar for?

Ansvar for det som skjer i timen du underviser. Ansvar for at det skal bli lagt til rette for kunnskap og læring. Før har man vært veldig opptatt av at det skal være “ansvar for egen læring”.  Dette kan man ikke la en 1.klassing ta ansvar for selv.  Ansvar for å lære dem å lære. Læringsstrategier! Læringsstrategier er studieteknikk, tankekart, understreking. Oppdragelsen. Vi skal være med å sosialisere barna. Vi har ansvaret for relasjonene mellom lærer og elev. Dette skal ikke ligge på elevene. Trygghet i klasserommet. Og trygghet til oss. Ansvar er alltid en toveis. Elevene har også ansvar, men det er vi som må sette i gang den gode sirkelen. Ansvar for plikter og fordeling. Se lærerplanen for ansvarsområder.

 Hva gjør oss til profesjonelle lærer?

Praksistrekanten. Vi må ha kontroll over hva som skjer her og nå, og også hva som skjer etterpå. Etterarbeid og grunnleggende kunnskaper. At vi skal være bevisst på hva vi driver med! Dette er vår profesjonalitet. Bevisst på hva vi gjør! Bruker den kompetansen om hvorfor man gjør ting.

 Foredrag

Rektor fra Gressvik ungdomskole kommer for å prate om hva en profesjonell lærer er og hvilke forventninger han har til nyutdannede lærer.

Moro og utfordrende å ha studenter.  Ikke alle slipper igjennom. De kan ikke ha folk som ikke burde bli lærere der. Forventninger. Vi som søkere må kjenne til planverkene. Opplæringsloven kap.3. vurdering. Kunnskapsløftet 1.generell del, 2.prinsipper for opplæringa= Læringsplakaten, 3.fagplandelen.

 Legge til rette for…

Ha kunnskap om foreldre. Skolesamarbeid. Det vil si at det er skolen som har ansvar for å sette hjem- skolesamarbeidet på dagsordenen!

Forventningene om at læreren går inn i samarbeid med kolleger for å drive skoleutvikling. Være en del av en organisasjon

Forventninger om at læreren har reflektert over det å være en del av en lærende organisasjon.

 Læreren skal være:

-      Tydelig voksen

-      Ta avgjørelse i klasserommet. Vi som bestemmer hvor mye vi tillater.

-      Tenke hva slags leder jeg er

-      Rollemodell

-      Sterk faglig

-      Lojal i forhold til ditt arbeid

-      Autoritet

-      Hva slags type vil jeg være?

-      Se meg selv som en del av organisasjonen

-      Håndtere elever, lærere og foreldre

 Mine meninger..

Dette har vært en lærerik dag. Jeg føler meg mer beredt til å reise på en skole. Jeg føler at jeg har fått sortert litt hva jeg skal ha ansvaret for og ikke. Mye av det vi har ansvar for synes jeg at er foreldrenes jobb. På mange måter mener jeg at foreldrene tar for lite ansvar for sine barns utdannelse. Når de kommer på foreldremøte blir de blåst av banen, enten man sier at elevene har gjort en forrykende jobb, eller om de har gjort det dårlig. Skal jeg som lærer være redd for å sjokkere et foreldrepar dersom barnet deres ikke kan det det skal? Burde ikke foreldrene selv ha oppdaget det til en viss grad? Det blir gitt mye tillitt til oss lærere, jeg liker det. Jeg føler at jeg må gjøre en spesielt bra innsats pga nettopp dette. Det handler om å gi av seg selv!

Onsdag den 9.april hadde vi om ” den flerkulturelle skolen”. Kari Spernes holdt denne for oss. Vi skulle gå gjennom begreper som: Migrasjon, identitet, kulturforståelse, innlemmingsstrategier og foreldresamarbeid i en flerkulturell skole.

Hva er en flerkulturell skole?

En flerkulturell skole er kjennetegnet ved et personale som ser på det flerkulturelle og et mangfold blant elevene, foreldrene og lærerne som normaltilstand og bygger på dette i sin skoleutviklig.

En flerkulturell skole av henger av hvordan skolen drives. En flerkulturell skole ser på forskjeller på ansatte, elever og foreldre som normalt! Det er ikke noe sykdomstilfelle, men noe som er helt vanlig.

De voksne ivaretar elevenes rett til å være annerledes – deres forskjellighet – i fellesskapet

Innvandring

Innstillingene til innvandring har endret seg underveis. Innvandrerne skulle nå ha en grunn    til å komme til landet. Før kom det flest pakistanere, men den nye gruppen er nå polakker.

 Er man innvandrer om man er født i Norge? Ja, mener statistisk senter. Om begge foreldrene er utenlandskfødte foreldre, er man innvandrer. Om en av foreldrene er født i Norge er man ikke innvandrer.

Identitet

Da vi gikk gjennom dette temaet fikk vi mye tid til å tenke gjennom hva identitet var for oss. Dette synes jeg var svært bra at hun gjorde, for det er viktig for å forstå andres syn på identitet. Hva er det som gjør oss til den vi er?

Er det familien? Slekten, vennene mine, navnet mitt, yrket mitt, religionen min, språket mitt eller hvor gammel jeg er som bestemmer hvem jeg er?  Kari ba oss tenke oss godt igjennom, for å plukke ut en ting som var svært viktig for vår identitet. Dette var vanskelig, for jeg synes at dialekten min, vennene mine, og mine holdninger gjør meg til akkurat den jeg er. Når man ser på yrket forstår jeg at også dette har en stor innvirkning på identitet. Men jeg tror det er mer til hjelp for andre mennesker som prøver å bli kjent med meg, enn det er til nytte for meg selv.  Hun er lærer og fengselsbetjent, ja, da kan vi si at hun er snill, kontrollert, hun kan mye, liker mennesker. Det kan hjelpe andre til å sette meg i en ”bås”.

Kultur

Hva er kultur?

Klassen hadde en brainstorming på hva kultur kan være.  Vi kom frem til at det kan være alt fra klesstil og matretter til musikk og holdninger. Kultur er et veldig vanskelig ord å definere, siden det handler om så mye.

Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring.

Ulik kulturforståelse

Før

Det tradisjonelle samfunnet

Kollektiv

Vi- kultur

Nå

Det moderne samfunnet

Individuell kulturforståelse

Jeg- kultur : viktig med meg selv.

Forskjellen på det kollektive og induviduelle. Friheten blir utvidet fra baby til voksen på kollektiv. På det individuelle ser man på barnets behov og innretter seg etter dets behov, og friheten er der hele tiden.

Denne dagen synes jeg har vært svært lærerik. Jeg har fått tenkt mye og fått mer forståelse for andre kulturer og religioner etter denne dagen. Om det kan være vanskelig å forstå andre mennesker, så er det veldig fint å få svar på hvorfor vi er så forskjellige som vi egentlig er. Dette har vært en svært viktig forelesning som kan hjelpe oss til å bli mer forståelsesfulle.

I dag har vi hatt besøk av Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPTtjenesten i Fredrikstad. Hun fortalte en meget interessant historie. En historie som fikk meg til å våkne opp til en verden jeg ikke trodde jeg levde i. Hun fortalte om sin CPskadede sønn, og hvilken oppfølging alle mulige systemer og kontakter hadde å tilby dem.  Det første jeg tenkte var at dette måtte jo være utrolig fint. Flott at helse-Norge tar ansvar og hjelper menneskene som trenger det.

Det tok ikke mange sekunder av oppramsing av avtaler som sønnen hadde før jeg innså at dette måtte være et forferdelig hektisk liv. De ble regelrett kastet hit og dit. Jeg satt igjen med åpen munn og tenkte at de måtte ta gutten ut av skolen hele tiden. Og det måtte de.

Hva skal man gjøre i slike situasjoner? Man har et støtteapparat som er der, men når man ikke vil bruke det? Asbjørg fortalte deretter om deres valg. Hun hadde valgt å kutte ut avtalene, eller utsette avtalene til det passet bedre for dem.

Theodor, som sønnen heter har litt språk. Ellers er han uten funksjoner i armer og ben. Siden Theodor har språket kan han uttrykke følelser og ønsker. En dag sa han klart og tydelig i fra ” ikke ta fra meg leken”, valget var enkelt da de åpnet et hus for barn og unge. Her lagde de forskjellige avdelinger etter interesser. Theodor kunne velge fritt hvem han skulle være sammen med, og valget falt på interessene hans.

Jeg synes det er viktig å tenke på dette i skolesammenheng. Barn velger venner etter interesser. De er ikke like opptatt av hvem dem går sammen med. Det er derfor viktig med varierte tilbud som gjør at man kan utfordre seg selv. La barna jobbe sammen i grupper uten at vi voksne blander oss inn. Dette er godt for miljøet og spesielt den eleven som ellers trenger mye hjelp i hverdagen.

Det er viktig å normalisere forholdene for en elev med utviklingshemming. Han/hun vil være opptatt av å leve så normalt som mulig. Når foreldrene valgte bort avtalene betydde det at de var mer opptatt av det sosiale rundt barnet. Theodor var godt kjent blant elever og lærere på skolen han kom til, og derfor var inkluderingsarbeidet mye enklere. Store deler var jo allerede gjort og Theodor skled rett inn i klassemiljøet.-

Hva har jeg lært av denne forelesningen?

-          Gi barna frihet. La de få utforske selv, og la de i store deler oppsøke deg om de trenger hjelp, ikke omvendt.

-          Det sosiale nettverket er veldig viktig for barn. Terapitimer og logopeder kan vente! Det er viktigere at barnet er på skolen og utsetter timen til etter klokken 14. Selv om det betyr at man må vente en mnd.

-          Når man har et barn med CP eller annen funksjonshemming er det viktig å inkludere barna. La de delta aktivt i klassen. La de få lekser de virkelig må arbeide med å la de rekke opp hånda i klasserommet.

Dette har vært en flott forelesning. Det har vært vanskelig å ta konkrete notater, så dette referatet blir i stor hovedsak refleksjoner over temaet. Det vil bli en del to innen dette emnet.

I dag har vi hatt om dysleksi. Jeg har valgt dette som tema for artikkelen jeg skal skrive. Jeg er veldig opptatt av dysleksi fordi det er interessant med tanke på at det tar så lang tid før barn får diagnosen.

Vi har gått gjennom tilleggsvansker og andre ”symptomer” man kan se etter når man har en dyslektisk elev i klasserommet. Jeg har lært at dysleksi kan ha sammenheng med andre ytre faktorer. Barna kan f.eks være klumsete.

Ordet dysleksi betyr ordrett oversatt: vanskeligheter med ord. Vi har også lært at lese- og skrivevansker er et hovedtema, mens dysleksi kommer som en undergren.

Dysleksi har ingen sammenheng med evnenivå. En dyslektiker kan være veldig smart. Det er derfor viktig å teste hvilket nivå elevene ligger på, for og ikke gi dem for enkle oppgaver.

Vi har lært et lite tips når det kommer til dyslektikere. Man kan gjøre en grei og enkel test. Jeg innbiller meg i at den kan gi deg et hint om noen er sterkt tynget av sykdommen.  Man kan gi eleven en rekke siffer. F.eks et telefonnummer. En elev uten dysleksi har kapasitet til å huske +/- 7 tall. Mens en med dysleksi har mye mindre kapasitet.

Den mest interessante delen av foredraget var da vi konkret gikk inn på hva man kan gjøre for å tilrettelegge for dyslektikere. Dette følte jeg virkelig at jeg kom til å få stor nytte av når jeg kom ut i arbeid. Jeg vil jo virkelig gjøre noe for disse elevene.  

1.       Det er viktig å konkretisere hva man skal gjøre den timen. Forklar også hvordan vi skal gjennomføre timen. På denne måten så kan de med konsentrasjonsvansker få forberedt seg på hva som kommer til å skje.

2.       Lage et system. Om man er svært strukturert som lærer kan dette har overføringsverdi for elevene. Gi elevene et system slik at de føler de føler at de har ordene i sakene sine. Da er det lett å finne frem. Elevene gir ikke så lett opp.

-          Dette punktet har jeg erfart selv. Elevene opplever tavleundervisningen min veldig strukturert og oversiktlig. De mener selv at dette har overføringsverdi for deres arbeid også. De konsentrerer seg mer, og er opptatt av å få det til. Også de som sliter med skrivevansker gjorde sitt beste da.

Vi fikk også høre om en fantastisk historie. Ei jente på 15 år som var dyslektiker. Jenta var veldig sterk når det kom til å lytte samt å se noe visuelt.  På skolen hadde de trenet på å tegne form rundt ordene. Dette er for at de skal kunne skille ordene, og huske hva som gikk opp og ned.  Dette gjaldt i engelsk, et vanskelig språk siden det er få lydrette ord. De markerte de vanskelige lydene med farger. På denne måten klarte jenta å komme seg gjennom 50 gloser. Hun gikk prikkfritt gjennom denne gloseprøven. Denne historien viser at et skrivekurs kan hjelpe elevene langt på vei. Det gjelder bare å finne en metode som fungerer bra for dem.

Vi fikk et foredrag om engelsk undervisning i en time. Dette var spennende fordi vi fikk en kort innføring i dette da vi var i England. Vi var interesserte i å høre om dysleksi og asperger når vi var der borte. De fortalte at det fantes litt av alt. Disse elevene hadde automatisk ekstra hjelp. Enten ble de tatt ut til ekstratimer, ellers var det en ekstra lærer inne i timen for å hjelpe til. Det var et godt system rundt elevene, men de slet, akkurat som her, med å få ekstra hjelp. Det skal sies at det tok kortere tid før man fikk igjennom saker der borte, og at hjelpen kom fort når det først var kommet igjennom.

Neste time handlet om hjelpemidler vi kan gi til elevene våre. Rett og slett brainstormingkart. Om man har ordet ”gå” i midten, kan man sette: løpe, springe, rusle, traske, vandre osv rundt. Dette kan være greit for å bygge ut ordforrådet til elevene.  På samme måte ”å si”, hvisker, skriker, hulker, heseblesende. Dette var veldig smart! Eksemplene ble vist på engelsk, men dette er jo en flott mulighet for å utvide ordforrådet til elevene. Kanskje vi kan lage kartene sammen? ”Hvor mange forskjellige ting klarer vi å komme på”. Her får elevene brukt hjernen og får være aktive og deltakende.

Har vært en lærerik dag. Fått mye tips og triks som vi kan bruke ute i skolen.

Info

Hva er dysleksi

Hjelpemidler

Dysleksiforbundet

Wikipedia/dysleksi

Helsenytt

Artikler

Artikkel på Aftenposten

Artikkel på forskning.no

I dag har vi hatt besøk av Roar Jensen. Han har skrevet læreboken vår om tilpasset opplæring. I løpet av disse timene skal vi ha fått god innsikt i hva formålet med TPO er.  Vi skal også få vite om positive/ negative sider ved TPO.  Jeg har forsøkt å formulere en definisjon på hva TPO er, men det ble mumling og uklare setninger. Jeg fant derfor en side som ga en definisjon jeg kan leve med:

Tilpasset opplæring betyr tilpasning av metoder og arbeidsmåter for å nå de felles kompetansemålene.

Tilretteleggingen krever ikke individuell tilpasning, men at man skal prøve så langt det lar seg gjøre å tilpasse slik at alle elever kan nå kompetansemålene. Det står ikke noen definisjon i Kunnskapsløftet, eller i noen andre overordnede bøker for lærere. Derfor blir det opp til hver enkelt lærer å tolke punktet. Man kan gjøre hvor lite/ mye man vil ut av TPO.

Det finnes mange ulike former for tilpasset opplæring. Man kan f.eks følge opp elevene med en logg. Man kan også ha aldersbasert undervisning. Man kan enten samle elever som sliter på det aktuelle trinnet, eller man kan (kanskje enda bedre) samle elever som sliter med det samme temaet – uavhengig av alder.  Norske skoler er flinke til å varierer undervisningen. Mange benytter seg av individuelle skjemaer, noen er veldig flinke til å benytte variert undervisning.

For meg er TPO at jeg som lærer passer på at alle elevene nærmer seg målene. At jeg tar ansvar for at elevene har forstått det som har blitt gjennomgått. Det er mitt ansvar å ha forskjellige læringsstiler. Det er jeg som kan følge opp med faglogger og samtaler. Om elevene har stegark er det jeg sammen med elevens ansvar og se på hvordan vi på best mulig måte skal nå den elevens mål.

Ingen mennesker er like, og alle har ikke mulighet til å lære alt. Derfor er det kanskje viktig at alle elever lærer noe grundig. Jeg mener at elevene skal lære noe grundig, istedenfor å lære veldig mye. Jeg er enig i at man skal lære litt om alt. Men som et eksempel vil stegark kunne la elevene velge sin vei selv. Da blir man mer bevisst på hva man klarer og hva man sliter med.  Man kan ha en grunnleggende opplæring i temaene, også kan leksene/ oppgavene gå i forskjellige retninger. Da kan nivåbasert læring være aktuelt.

Jeg har gjort meg opp noen meninger for tilpasset opplæring. Jeg har forstått at man må snu vurderingssirkelen. Den ”gamle” skolen lar elevene jobbe med oppgaver, for så å vurdere timen/oppgavene etterpå. Om jeg kan snu denne rekkefølgen, og vurdere oppgavene/timene først vil dette hjelpe meg til å kunne gi elevene veiledningen de trenger.

Tilslutt vil jeg ta med en modell vi gjennomgikk, for denne synes jeg var viktig å huske på. Denne modellen tar for seg at i må se på helheten og sammenhengen i det som skal læres, det eleven kan fra før, hva man kan bruke det til senere i livet. Kan man se noen sammenheng i andre fag, og kan man knytte det til arenaer utenfor skolen. Dette kan hjelpe meg i undervisningen. Desto fler ting man knytter sammen, som eleven kan kjenne seg igjen i- desto bedre og matnyttig blir undervisningen.   

Linker:

Elevsiden

Dagen startet med besøk fra Terje Forsberg. Han er født i 1954 i Rakkestad. Han har blitt kjent etter å ha gitt ut boka ” Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Boka har blitt solgt i 13 000 eksemplarer.

Terje fortalte om oppveksten sin, om livet med et stempel som evneveik. Kampen mot skolene og kampen for å overbevise alle om at han faktisk ikke er noe dårligere enn alle andre. Han hadde en oppvekst med foreldre som dreiv med alkohol. Han og hans fire andre søsken ble slått, mishandlet og mobbet både hjemme og på skolen.

Barna ble flyttet rundt i landet. De ble sultet og skiftet skoler 7 ganger i løpet av seks år. Stempelet som evneveik kom fort, og det var vanskelig å motbevise. På 1970-tallet møtte Terje en mann som ville ha han med til Baptist-kirken. Han fikk sitt første møte med bibelen. Fra å være analfabet og ikke kunne ett tall, lærte han seg i løpet av et år å lese. Først i 90-årene startet Terje på skolen. Han ville ta gymnasium og kom gjennom skolen med gode karakterer. Fra å verken kunne lese eller skrive var dette en sensasjon, og han beviste for alle at man ikke kan si at noen er evneveike, fordi vi blir alle født med lik forutsetning til å klare oss her i livet.

Dette var spesielt interessant. For det første så er det godt å få en tankevekker. Noen som forteller oss at JEG ikke må gå i samme fella som alle de andre gjør. At JEG ikke må henge meg opp i papirene som skal hjelpe elever, men at jeg må ta tak. Jeg må se elever som skriker etter hjelp. Jeg kan jo faktisk hjelpe til, jeg kan gi litt ekstra oppmerksomhet.

Jeg ser tilbake på praksisen min, jeg blir veldig glad når jeg tenker på at jeg faktisk tok tak i an av de 3 elevene som Terje snakket om. Jeg pratet med han, forsto å hjalp. Etter praksisen har han takket meg, jeg ga han glede ved å gå på skolen, og han sa at det gjorde slik at han skulle klare å holde ut resten av året.

Nå vil jeg se etter slike elever. Forstå de, og prøve å hjelpe dem. Det skal så veldig lite til. Om en elev trenger en mail fra meg, skal jeg aldri tenke at det er galt igjen. Skal aldri tenke at jeg blir spist opp av elever. Ikke når jeg ser hvilken effekt det har. Ikke når elevene smiler og føler at noen bryr seg. Dette er jo ofte de elevene som blir sett ned på, de som er bråkete, de som krever mye oppmerksomhet. Det er mitt ansvar som lærer at relasjonene i klassen er bra, derfor skal jeg heretter gjøre det jeg kan for at alle skal ha det bra.

Jeg gikk halv annen time etter at Terje var ferdig med foredraget sitt. Denne ”timen” diskuterte klassen om mobbing og hvordan utviklingen hadde vært.

Stoffet jeg gikk glipp av handlet om undersøkelser som var gjort om mobbing. Har det blitt mer mobbing fra ’85 og frem til nå? Man kan ikke se noen klar økning, men man kan heller ikke se at det har gått ned heller. Selv om Bondevik satte i gang en kampanje mot mobbing. Denne kampanjen skulle få ned de 20% av elever som hevder å ha blitt mobbet i varierende omfang i 2006.

Deretter har klassen gjennomgått noen definisjoner på mobbing.

Dan Olweus om mobbing: ” En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra èn eller flere andre personer”

Erling Rolands definisjon: ”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen. ”

Jeg synes det er veldig viktig å legge vekt på det siste i definisjonen- at personen ikke kan forsvare seg. Dette skiller kanskje ordene mobbing og erting.  Erting blir regnet som tøys og tull og personen har muligheter til å forsvare seg.  Mens når man blir mobbet skjer det en form for ”vold” mot personen.

Det finnes mange former for mobbing. Man kan utestenge personen, noe som kalles indirekte mobbing. Eller direkte mobbing da du går til verbalt eller fysisk angrep på personen.

Særpreget på mobbing er at maktforholdet er skjevt. Den som blir mobbet blir ofte forsvarsløs. Personen blir ofte mobbet av en eller flere personen kjenner fra før av.

Jeg synes det er tragisk og tenke på at mobbing forekommer.  Barn er jo ikke født med et kritisk syn til andre mennesker, men det blir ofte en mekanisme for å overleve selv. Det er skummelt og tenke på at faren for selvmord øker med 5 ganger hos mobbeofre.  Jeg synes det er bra at mange skoler har satt i gang elevmekling, noe som har ført til mindre mobbing. Dette er tilfelle på de skolene jeg har gått til. Elevmeklingen er en måte å få folk til å tenke over hva de sier.

Artikler om Terje:

http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/1.896572

http://www.finnmarkdagblad.no/kultur/article3109046.ece