I dag har vi hatt besøk av Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPTtjenesten i Fredrikstad. Hun fortalte en meget interessant historie. En historie som fikk meg til å våkne opp til en verden jeg ikke trodde jeg levde i. Hun fortalte om sin CPskadede sønn, og hvilken oppfølging alle mulige systemer og kontakter hadde å tilby dem.  Det første jeg tenkte var at dette måtte jo være utrolig fint. Flott at helse-Norge tar ansvar og hjelper menneskene som trenger det.

Det tok ikke mange sekunder av oppramsing av avtaler som sønnen hadde før jeg innså at dette måtte være et forferdelig hektisk liv. De ble regelrett kastet hit og dit. Jeg satt igjen med åpen munn og tenkte at de måtte ta gutten ut av skolen hele tiden. Og det måtte de.

Hva skal man gjøre i slike situasjoner? Man har et støtteapparat som er der, men når man ikke vil bruke det? Asbjørg fortalte deretter om deres valg. Hun hadde valgt å kutte ut avtalene, eller utsette avtalene til det passet bedre for dem.

Theodor, som sønnen heter har litt språk. Ellers er han uten funksjoner i armer og ben. Siden Theodor har språket kan han uttrykke følelser og ønsker. En dag sa han klart og tydelig i fra ” ikke ta fra meg leken”, valget var enkelt da de åpnet et hus for barn og unge. Her lagde de forskjellige avdelinger etter interesser. Theodor kunne velge fritt hvem han skulle være sammen med, og valget falt på interessene hans.

Jeg synes det er viktig å tenke på dette i skolesammenheng. Barn velger venner etter interesser. De er ikke like opptatt av hvem dem går sammen med. Det er derfor viktig med varierte tilbud som gjør at man kan utfordre seg selv. La barna jobbe sammen i grupper uten at vi voksne blander oss inn. Dette er godt for miljøet og spesielt den eleven som ellers trenger mye hjelp i hverdagen.

Det er viktig å normalisere forholdene for en elev med utviklingshemming. Han/hun vil være opptatt av å leve så normalt som mulig. Når foreldrene valgte bort avtalene betydde det at de var mer opptatt av det sosiale rundt barnet. Theodor var godt kjent blant elever og lærere på skolen han kom til, og derfor var inkluderingsarbeidet mye enklere. Store deler var jo allerede gjort og Theodor skled rett inn i klassemiljøet.-

Hva har jeg lært av denne forelesningen?

-          Gi barna frihet. La de få utforske selv, og la de i store deler oppsøke deg om de trenger hjelp, ikke omvendt.

-          Det sosiale nettverket er veldig viktig for barn. Terapitimer og logopeder kan vente! Det er viktigere at barnet er på skolen og utsetter timen til etter klokken 14. Selv om det betyr at man må vente en mnd.

-          Når man har et barn med CP eller annen funksjonshemming er det viktig å inkludere barna. La de delta aktivt i klassen. La de få lekser de virkelig må arbeide med å la de rekke opp hånda i klasserommet.

Dette har vært en flott forelesning. Det har vært vanskelig å ta konkrete notater, så dette referatet blir i stor hovedsak refleksjoner over temaet. Det vil bli en del to innen dette emnet.