03.06.08
Dysleksi
I dag har vi hatt om dysleksi. Jeg har valgt dette som tema for artikkelen jeg skal skrive. Jeg er veldig opptatt av dysleksi fordi det er interessant med tanke på at det tar så lang tid før barn får diagnosen.
Vi har gått gjennom tilleggsvansker og andre ”symptomer” man kan se etter når man har en dyslektisk elev i klasserommet. Jeg har lært at dysleksi kan ha sammenheng med andre ytre faktorer. Barna kan f.eks være klumsete.
Ordet dysleksi betyr ordrett oversatt: vanskeligheter med ord. Vi har også lært at lese- og skrivevansker er et hovedtema, mens dysleksi kommer som en undergren.
Dysleksi har ingen sammenheng med evnenivå. En dyslektiker kan være veldig smart. Det er derfor viktig å teste hvilket nivå elevene ligger på, for og ikke gi dem for enkle oppgaver.
Vi har lært et lite tips når det kommer til dyslektikere. Man kan gjøre en grei og enkel test. Jeg innbiller meg i at den kan gi deg et hint om noen er sterkt tynget av sykdommen. Man kan gi eleven en rekke siffer. F.eks et telefonnummer. En elev uten dysleksi har kapasitet til å huske +/- 7 tall. Mens en med dysleksi har mye mindre kapasitet.
Den mest interessante delen av foredraget var da vi konkret gikk inn på hva man kan gjøre for å tilrettelegge for dyslektikere. Dette følte jeg virkelig at jeg kom til å få stor nytte av når jeg kom ut i arbeid. Jeg vil jo virkelig gjøre noe for disse elevene.
1. Det er viktig å konkretisere hva man skal gjøre den timen. Forklar også hvordan vi skal gjennomføre timen. På denne måten så kan de med konsentrasjonsvansker få forberedt seg på hva som kommer til å skje.
2. Lage et system. Om man er svært strukturert som lærer kan dette har overføringsverdi for elevene. Gi elevene et system slik at de føler de føler at de har ordene i sakene sine. Da er det lett å finne frem. Elevene gir ikke så lett opp.
- Dette punktet har jeg erfart selv. Elevene opplever tavleundervisningen min veldig strukturert og oversiktlig. De mener selv at dette har overføringsverdi for deres arbeid også. De konsentrerer seg mer, og er opptatt av å få det til. Også de som sliter med skrivevansker gjorde sitt beste da.
Vi fikk også høre om en fantastisk historie. Ei jente på 15 år som var dyslektiker. Jenta var veldig sterk når det kom til å lytte samt å se noe visuelt. På skolen hadde de trenet på å tegne form rundt ordene. Dette er for at de skal kunne skille ordene, og huske hva som gikk opp og ned. Dette gjaldt i engelsk, et vanskelig språk siden det er få lydrette ord. De markerte de vanskelige lydene med farger. På denne måten klarte jenta å komme seg gjennom 50 gloser. Hun gikk prikkfritt gjennom denne gloseprøven. Denne historien viser at et skrivekurs kan hjelpe elevene langt på vei. Det gjelder bare å finne en metode som fungerer bra for dem.
Vi fikk et foredrag om engelsk undervisning i en time. Dette var spennende fordi vi fikk en kort innføring i dette da vi var i England. Vi var interesserte i å høre om dysleksi og asperger når vi var der borte. De fortalte at det fantes litt av alt. Disse elevene hadde automatisk ekstra hjelp. Enten ble de tatt ut til ekstratimer, ellers var det en ekstra lærer inne i timen for å hjelpe til. Det var et godt system rundt elevene, men de slet, akkurat som her, med å få ekstra hjelp. Det skal sies at det tok kortere tid før man fikk igjennom saker der borte, og at hjelpen kom fort når det først var kommet igjennom.
Neste time handlet om hjelpemidler vi kan gi til elevene våre. Rett og slett brainstormingkart. Om man har ordet ”gå” i midten, kan man sette: løpe, springe, rusle, traske, vandre osv rundt. Dette kan være greit for å bygge ut ordforrådet til elevene. På samme måte ”å si”, hvisker, skriker, hulker, heseblesende. Dette var veldig smart! Eksemplene ble vist på engelsk, men dette er jo en flott mulighet for å utvide ordforrådet til elevene. Kanskje vi kan lage kartene sammen? ”Hvor mange forskjellige ting klarer vi å komme på”. Her får elevene brukt hjernen og får være aktive og deltakende.
Har vært en lærerik dag. Fått mye tips og triks som vi kan bruke ute i skolen.
Info
Artikler
