I dag har vi hatt besøk av Asbjørg Bekkevold. Hun arbeider i PPTtjenesten i Fredrikstad. Hun fortalte en meget interessant historie. En historie som fikk meg til å våkne opp til en verden jeg ikke trodde jeg levde i. Hun fortalte om sin CPskadede sønn, og hvilken oppfølging alle mulige systemer og kontakter hadde å tilby dem.  Det første jeg tenkte var at dette måtte jo være utrolig fint. Flott at helse-Norge tar ansvar og hjelper menneskene som trenger det.

Det tok ikke mange sekunder av oppramsing av avtaler som sønnen hadde før jeg innså at dette måtte være et forferdelig hektisk liv. De ble regelrett kastet hit og dit. Jeg satt igjen med åpen munn og tenkte at de måtte ta gutten ut av skolen hele tiden. Og det måtte de.

Hva skal man gjøre i slike situasjoner? Man har et støtteapparat som er der, men når man ikke vil bruke det? Asbjørg fortalte deretter om deres valg. Hun hadde valgt å kutte ut avtalene, eller utsette avtalene til det passet bedre for dem.

Theodor, som sønnen heter har litt språk. Ellers er han uten funksjoner i armer og ben. Siden Theodor har språket kan han uttrykke følelser og ønsker. En dag sa han klart og tydelig i fra ” ikke ta fra meg leken”, valget var enkelt da de åpnet et hus for barn og unge. Her lagde de forskjellige avdelinger etter interesser. Theodor kunne velge fritt hvem han skulle være sammen med, og valget falt på interessene hans.

Jeg synes det er viktig å tenke på dette i skolesammenheng. Barn velger venner etter interesser. De er ikke like opptatt av hvem dem går sammen med. Det er derfor viktig med varierte tilbud som gjør at man kan utfordre seg selv. La barna jobbe sammen i grupper uten at vi voksne blander oss inn. Dette er godt for miljøet og spesielt den eleven som ellers trenger mye hjelp i hverdagen.

Det er viktig å normalisere forholdene for en elev med utviklingshemming. Han/hun vil være opptatt av å leve så normalt som mulig. Når foreldrene valgte bort avtalene betydde det at de var mer opptatt av det sosiale rundt barnet. Theodor var godt kjent blant elever og lærere på skolen han kom til, og derfor var inkluderingsarbeidet mye enklere. Store deler var jo allerede gjort og Theodor skled rett inn i klassemiljøet.-

Hva har jeg lært av denne forelesningen?

-          Gi barna frihet. La de få utforske selv, og la de i store deler oppsøke deg om de trenger hjelp, ikke omvendt.

-          Det sosiale nettverket er veldig viktig for barn. Terapitimer og logopeder kan vente! Det er viktigere at barnet er på skolen og utsetter timen til etter klokken 14. Selv om det betyr at man må vente en mnd.

-          Når man har et barn med CP eller annen funksjonshemming er det viktig å inkludere barna. La de delta aktivt i klassen. La de få lekser de virkelig må arbeide med å la de rekke opp hånda i klasserommet.

Dette har vært en flott forelesning. Det har vært vanskelig å ta konkrete notater, så dette referatet blir i stor hovedsak refleksjoner over temaet. Det vil bli en del to innen dette emnet.

I dag har vi hatt om dysleksi. Jeg har valgt dette som tema for artikkelen jeg skal skrive. Jeg er veldig opptatt av dysleksi fordi det er interessant med tanke på at det tar så lang tid før barn får diagnosen.

Vi har gått gjennom tilleggsvansker og andre ”symptomer” man kan se etter når man har en dyslektisk elev i klasserommet. Jeg har lært at dysleksi kan ha sammenheng med andre ytre faktorer. Barna kan f.eks være klumsete.

Ordet dysleksi betyr ordrett oversatt: vanskeligheter med ord. Vi har også lært at lese- og skrivevansker er et hovedtema, mens dysleksi kommer som en undergren.

Dysleksi har ingen sammenheng med evnenivå. En dyslektiker kan være veldig smart. Det er derfor viktig å teste hvilket nivå elevene ligger på, for og ikke gi dem for enkle oppgaver.

Vi har lært et lite tips når det kommer til dyslektikere. Man kan gjøre en grei og enkel test. Jeg innbiller meg i at den kan gi deg et hint om noen er sterkt tynget av sykdommen.  Man kan gi eleven en rekke siffer. F.eks et telefonnummer. En elev uten dysleksi har kapasitet til å huske +/- 7 tall. Mens en med dysleksi har mye mindre kapasitet.

Den mest interessante delen av foredraget var da vi konkret gikk inn på hva man kan gjøre for å tilrettelegge for dyslektikere. Dette følte jeg virkelig at jeg kom til å få stor nytte av når jeg kom ut i arbeid. Jeg vil jo virkelig gjøre noe for disse elevene.  

1.       Det er viktig å konkretisere hva man skal gjøre den timen. Forklar også hvordan vi skal gjennomføre timen. På denne måten så kan de med konsentrasjonsvansker få forberedt seg på hva som kommer til å skje.

2.       Lage et system. Om man er svært strukturert som lærer kan dette har overføringsverdi for elevene. Gi elevene et system slik at de føler de føler at de har ordene i sakene sine. Da er det lett å finne frem. Elevene gir ikke så lett opp.

-          Dette punktet har jeg erfart selv. Elevene opplever tavleundervisningen min veldig strukturert og oversiktlig. De mener selv at dette har overføringsverdi for deres arbeid også. De konsentrerer seg mer, og er opptatt av å få det til. Også de som sliter med skrivevansker gjorde sitt beste da.

Vi fikk også høre om en fantastisk historie. Ei jente på 15 år som var dyslektiker. Jenta var veldig sterk når det kom til å lytte samt å se noe visuelt.  På skolen hadde de trenet på å tegne form rundt ordene. Dette er for at de skal kunne skille ordene, og huske hva som gikk opp og ned.  Dette gjaldt i engelsk, et vanskelig språk siden det er få lydrette ord. De markerte de vanskelige lydene med farger. På denne måten klarte jenta å komme seg gjennom 50 gloser. Hun gikk prikkfritt gjennom denne gloseprøven. Denne historien viser at et skrivekurs kan hjelpe elevene langt på vei. Det gjelder bare å finne en metode som fungerer bra for dem.

Vi fikk et foredrag om engelsk undervisning i en time. Dette var spennende fordi vi fikk en kort innføring i dette da vi var i England. Vi var interesserte i å høre om dysleksi og asperger når vi var der borte. De fortalte at det fantes litt av alt. Disse elevene hadde automatisk ekstra hjelp. Enten ble de tatt ut til ekstratimer, ellers var det en ekstra lærer inne i timen for å hjelpe til. Det var et godt system rundt elevene, men de slet, akkurat som her, med å få ekstra hjelp. Det skal sies at det tok kortere tid før man fikk igjennom saker der borte, og at hjelpen kom fort når det først var kommet igjennom.

Neste time handlet om hjelpemidler vi kan gi til elevene våre. Rett og slett brainstormingkart. Om man har ordet ”gå” i midten, kan man sette: løpe, springe, rusle, traske, vandre osv rundt. Dette kan være greit for å bygge ut ordforrådet til elevene.  På samme måte ”å si”, hvisker, skriker, hulker, heseblesende. Dette var veldig smart! Eksemplene ble vist på engelsk, men dette er jo en flott mulighet for å utvide ordforrådet til elevene. Kanskje vi kan lage kartene sammen? ”Hvor mange forskjellige ting klarer vi å komme på”. Her får elevene brukt hjernen og får være aktive og deltakende.

Har vært en lærerik dag. Fått mye tips og triks som vi kan bruke ute i skolen.

Info

Hva er dysleksi

Hjelpemidler

Dysleksiforbundet

Wikipedia/dysleksi

Helsenytt

Artikler

Artikkel på Aftenposten

Artikkel på forskning.no