I dag har vi hatt besøk av Roar Jensen. Han har skrevet læreboken vår om tilpasset opplæring. I løpet av disse timene skal vi ha fått god innsikt i hva formålet med TPO er.  Vi skal også få vite om positive/ negative sider ved TPO.  Jeg har forsøkt å formulere en definisjon på hva TPO er, men det ble mumling og uklare setninger. Jeg fant derfor en side som ga en definisjon jeg kan leve med:

Tilpasset opplæring betyr tilpasning av metoder og arbeidsmåter for å nå de felles kompetansemålene.

Tilretteleggingen krever ikke individuell tilpasning, men at man skal prøve så langt det lar seg gjøre å tilpasse slik at alle elever kan nå kompetansemålene. Det står ikke noen definisjon i Kunnskapsløftet, eller i noen andre overordnede bøker for lærere. Derfor blir det opp til hver enkelt lærer å tolke punktet. Man kan gjøre hvor lite/ mye man vil ut av TPO.

Det finnes mange ulike former for tilpasset opplæring. Man kan f.eks følge opp elevene med en logg. Man kan også ha aldersbasert undervisning. Man kan enten samle elever som sliter på det aktuelle trinnet, eller man kan (kanskje enda bedre) samle elever som sliter med det samme temaet – uavhengig av alder.  Norske skoler er flinke til å varierer undervisningen. Mange benytter seg av individuelle skjemaer, noen er veldig flinke til å benytte variert undervisning.

For meg er TPO at jeg som lærer passer på at alle elevene nærmer seg målene. At jeg tar ansvar for at elevene har forstått det som har blitt gjennomgått. Det er mitt ansvar å ha forskjellige læringsstiler. Det er jeg som kan følge opp med faglogger og samtaler. Om elevene har stegark er det jeg sammen med elevens ansvar og se på hvordan vi på best mulig måte skal nå den elevens mål.

Ingen mennesker er like, og alle har ikke mulighet til å lære alt. Derfor er det kanskje viktig at alle elever lærer noe grundig. Jeg mener at elevene skal lære noe grundig, istedenfor å lære veldig mye. Jeg er enig i at man skal lære litt om alt. Men som et eksempel vil stegark kunne la elevene velge sin vei selv. Da blir man mer bevisst på hva man klarer og hva man sliter med.  Man kan ha en grunnleggende opplæring i temaene, også kan leksene/ oppgavene gå i forskjellige retninger. Da kan nivåbasert læring være aktuelt.

Jeg har gjort meg opp noen meninger for tilpasset opplæring. Jeg har forstått at man må snu vurderingssirkelen. Den ”gamle” skolen lar elevene jobbe med oppgaver, for så å vurdere timen/oppgavene etterpå. Om jeg kan snu denne rekkefølgen, og vurdere oppgavene/timene først vil dette hjelpe meg til å kunne gi elevene veiledningen de trenger.

Tilslutt vil jeg ta med en modell vi gjennomgikk, for denne synes jeg var viktig å huske på. Denne modellen tar for seg at i må se på helheten og sammenhengen i det som skal læres, det eleven kan fra før, hva man kan bruke det til senere i livet. Kan man se noen sammenheng i andre fag, og kan man knytte det til arenaer utenfor skolen. Dette kan hjelpe meg i undervisningen. Desto fler ting man knytter sammen, som eleven kan kjenne seg igjen i- desto bedre og matnyttig blir undervisningen.   

Linker:

Elevsiden

Dagen startet med besøk fra Terje Forsberg. Han er født i 1954 i Rakkestad. Han har blitt kjent etter å ha gitt ut boka ” Aldri for sent å bli et lykkelig barn”. Boka har blitt solgt i 13 000 eksemplarer.

Terje fortalte om oppveksten sin, om livet med et stempel som evneveik. Kampen mot skolene og kampen for å overbevise alle om at han faktisk ikke er noe dårligere enn alle andre. Han hadde en oppvekst med foreldre som dreiv med alkohol. Han og hans fire andre søsken ble slått, mishandlet og mobbet både hjemme og på skolen.

Barna ble flyttet rundt i landet. De ble sultet og skiftet skoler 7 ganger i løpet av seks år. Stempelet som evneveik kom fort, og det var vanskelig å motbevise. På 1970-tallet møtte Terje en mann som ville ha han med til Baptist-kirken. Han fikk sitt første møte med bibelen. Fra å være analfabet og ikke kunne ett tall, lærte han seg i løpet av et år å lese. Først i 90-årene startet Terje på skolen. Han ville ta gymnasium og kom gjennom skolen med gode karakterer. Fra å verken kunne lese eller skrive var dette en sensasjon, og han beviste for alle at man ikke kan si at noen er evneveike, fordi vi blir alle født med lik forutsetning til å klare oss her i livet.

Dette var spesielt interessant. For det første så er det godt å få en tankevekker. Noen som forteller oss at JEG ikke må gå i samme fella som alle de andre gjør. At JEG ikke må henge meg opp i papirene som skal hjelpe elever, men at jeg må ta tak. Jeg må se elever som skriker etter hjelp. Jeg kan jo faktisk hjelpe til, jeg kan gi litt ekstra oppmerksomhet.

Jeg ser tilbake på praksisen min, jeg blir veldig glad når jeg tenker på at jeg faktisk tok tak i an av de 3 elevene som Terje snakket om. Jeg pratet med han, forsto å hjalp. Etter praksisen har han takket meg, jeg ga han glede ved å gå på skolen, og han sa at det gjorde slik at han skulle klare å holde ut resten av året.

Nå vil jeg se etter slike elever. Forstå de, og prøve å hjelpe dem. Det skal så veldig lite til. Om en elev trenger en mail fra meg, skal jeg aldri tenke at det er galt igjen. Skal aldri tenke at jeg blir spist opp av elever. Ikke når jeg ser hvilken effekt det har. Ikke når elevene smiler og føler at noen bryr seg. Dette er jo ofte de elevene som blir sett ned på, de som er bråkete, de som krever mye oppmerksomhet. Det er mitt ansvar som lærer at relasjonene i klassen er bra, derfor skal jeg heretter gjøre det jeg kan for at alle skal ha det bra.

Jeg gikk halv annen time etter at Terje var ferdig med foredraget sitt. Denne ”timen” diskuterte klassen om mobbing og hvordan utviklingen hadde vært.

Stoffet jeg gikk glipp av handlet om undersøkelser som var gjort om mobbing. Har det blitt mer mobbing fra ’85 og frem til nå? Man kan ikke se noen klar økning, men man kan heller ikke se at det har gått ned heller. Selv om Bondevik satte i gang en kampanje mot mobbing. Denne kampanjen skulle få ned de 20% av elever som hevder å ha blitt mobbet i varierende omfang i 2006.

Deretter har klassen gjennomgått noen definisjoner på mobbing.

Dan Olweus om mobbing: ” En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra èn eller flere andre personer”

Erling Rolands definisjon: ”Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen. ”

Jeg synes det er veldig viktig å legge vekt på det siste i definisjonen- at personen ikke kan forsvare seg. Dette skiller kanskje ordene mobbing og erting.  Erting blir regnet som tøys og tull og personen har muligheter til å forsvare seg.  Mens når man blir mobbet skjer det en form for ”vold” mot personen.

Det finnes mange former for mobbing. Man kan utestenge personen, noe som kalles indirekte mobbing. Eller direkte mobbing da du går til verbalt eller fysisk angrep på personen.

Særpreget på mobbing er at maktforholdet er skjevt. Den som blir mobbet blir ofte forsvarsløs. Personen blir ofte mobbet av en eller flere personen kjenner fra før av.

Jeg synes det er tragisk og tenke på at mobbing forekommer.  Barn er jo ikke født med et kritisk syn til andre mennesker, men det blir ofte en mekanisme for å overleve selv. Det er skummelt og tenke på at faren for selvmord øker med 5 ganger hos mobbeofre.  Jeg synes det er bra at mange skoler har satt i gang elevmekling, noe som har ført til mindre mobbing. Dette er tilfelle på de skolene jeg har gått til. Elevmeklingen er en måte å få folk til å tenke over hva de sier.

Artikler om Terje:

http://www.nrk.no/programmer/radio/mellom_himmel_og_jord/1.896572

http://www.finnmarkdagblad.no/kultur/article3109046.ece